Hvor går grensen

Ja, hvor går egentlig grensen? Grenser kan være vanskelig å sette og de kan ofte være grunnlag for diskusjon. Noen ganger er det enkelt og grensen setter seg selv ut fra lover og regler, andre ganger råder følelser, synsing og meninger.

Akkurat nå tenker jeg på klær, stil og alder.

Nå når jeg er 58 har jeg lyst å ha en lett og enkel stil som gjør meg litt fresh, men hvor går grensen for at det ikke skal bikke over på feil side? Den litt trashy siden. Er det ok med hullete jeans, eller er det ok om hullene er små og ikke for store? Eller bør godt voksne kvinner overlate hullete jeans til de som er yngre.

Barnebarnet mitt, Signe på 3, hun kom til meg og sa, “mormor, mormor, du har hull i buksen. Du må sy det igjen”. Jeg tenkte, “oi, er det sånn det er, at jeg er for gammel til å bruke hullete boyfriend jeans?” Det er helt sikkert meg som har satt henne på tanken, for jeg syr igjen hull som hun har fått i klærne sine.

Jeg tenker at verdighet og selvfølelse må være stikkordet i godt samarbeid med den type menneske man er, og at det er absolutt lov å kle seg litt fresht og ungdommelig.

Noen ganger stikker jeg innom bloggen chicatanyage som viser mote for kvinner over 50, men hver gang tenker jeg at dette er virkelig ikke meg. Andre ganger besøker jeg Pia med bloggen fiftyfabulous og tenker, yes, for en cool stil.

Har du noen favoritter som gir deg inspirasjon?

13 kommentarer om “Hvor går grensen

  1. Hvilken sød kommentar fra dit barnebarn 😉
    Jeg synes, det er svært at formulere en grænse, men jeg ved, hvornår den er overskredet, når jeg ser det. Heldigvis har grænserne flyttet sig, siden vi var unge (jeg er 62), hvor «gamle damer» nærmest generelt gik i lyseblå/blomstrede kjoler i noget kunstigt stof. Vi har heldigvis muligheden for at klæde os mere forskelligt, og det er ok at holde fast i en stil fra da vi var yngre.
    Én grænse tror jeg dog, jeg kan formulere: En kjole må ikke være for kort til din alder. Det er i hvert fald en grænse for mig.
    For mig har alderen også betydet, at jeg har tænkt over andre grænser, nemlig om man skal opføre sig anderledes, fx nu hvor jeg er blevet over 60. Inde i mit hovede er jeg ikke altid klogere end da jeg var fx i tyverne, og det sker også at jeg kommer til at tale med unge mennesker, som om jeg stadig var ung – og det kan jeg godt mærke på dem. I deres øjne er jeg jo nogens mor (eller mormor) og ikke jævnaldrende med dem.

    1. Tusen takk for din kommentar, Conny. Jeg er enig med deg i at lengden på kjoler og skjørt er av stor betydning. Voksne kvinner i miniskjørt og for korte shortser er ikke pent. Å ta innover seg hvordan man ordlegger seg er en ting jeg ikke har tenkt så mye på. Kanskje fordi mine kollegaer på jobb er fra 19-70, men det skal jeg tenke på fremover. Ønsker deg en flott ettermiddag. Klem, Ingrid.

  2. Eg syns det er litt tøft med litt røffe klær på oss godt voksne. Til kvardags. Eg heller nok mot den stilen ofte. Klem fra Bodil

    Sendt fra min iPhone

    1. Enig, Bodil. Jeg føler meg plutselig veldig gammel når jeg blir altfor pen i tøyet og trives best i en litt avslappet stil. Jeg elsker pene klassiske og formelle drakter, bluser, bukser osv., men da føler jeg meg plutselig 10 år eldre, minst, så det bruker jeg sjelden. Ikke har jeg noe av det heller mår det kommer til stykket. Klem, Ingrid

  3. Hej Ingrid – Jeg kigger tit på din blog, når jeg skal have inspiration til stil. Jeg synes altid du er smart – og du har en god og sikker stil. Ligesom du også er så fantastisk dygtig til at strikke. Så for mig er du lidt af et «stil ikon» – og ja – jeans med (små) huller – er da også smarte til os på 50+.

  4. Hei Ingrid, du har «knekt koden» på en flott måte, jeg finner ofte inspirasjon hos deg, og det er så fint at du tar opp nye trender og gjør de anvendelig og «typete» 🙂

  5. Alder er kun et tall. Jeg blir veldig inspirert av deg. Kle deg som du selv ønsker. Jeg får ofte høre at jeg bruker mye farger på mitt tøy, men jeg elsker farger det lyser opp i en grå hverdag. Så bruk det DU ønsker.👍👍

    1. Jeg tenker også at det er viktig å kle seg som man føler for selv, men noen ganger kan det være fint med tilbakemeldinger fra andre også. Vi har lett for å bli blinde for våre egne vaner. Klem til deg fra meg, Claudia.

  6. Hei Ingrid!
    Morsomt med barnebarn kommentar! Tok Tbanen med mine små barnebarntvillinger på tre år og de stirret storøyet på gutten som satt midt imot, «farmor, han har store hull i buksa». Jada, det hadde han jo…..jeans med store rift. Så det er nok noe de små reagerer på, og med rette hvis vi skal være helt ærlige vel? Jeg synes også nå, etter noen år, at hullete jeans med en fresh hvit tshirt er kult og in, men det er jo egentlig helt på trynet og det vet vi vel? Et samfunn hvor moten baserer seg på hullete klær sier vel litt om tiden vi lever i og ønsker vi egentlig å promotere det? Kanskje treåringene våre har skjønt det vi ikke vil innrømme?
    Så en oversikt et sted over klær voksne damer definitivt ikke skulle gå med, leggings, korte skjørt og hullete bukser var på listen………..
    Du Ingrid, er fra bildene du legger ut, så fresh og stilig, et eksempel til etterfølgelse, virkelig. Men hullete jeans, kanskje ikke spør du meg.
    Klem

  7. Som en digresjon kommer her en liten historie som kan passe til Ingrids innlegg ovenfor om hvor går grensen? Er klar over at tidene forandrer seg og vi med den, men denne er litt rørende. Og så tenker jeg at du Ingrid, kan være stolt over at din blogg engasjerer…….
    For noen år siden rev vi en gammel støl langt inne ved Vinstervann. Som isolasjon i dørkarmer fant vi at det var brukt gamle aviser, og gjett hva, plutselig dukket det opp det som så ut som en gammel fille. Men det viste seg å være en gammel barnejakke, sydd av sånn cirka tre forskjellige tøyer. Noe i tynt lerret, andre i bomullsstoff. Sirlig laget og til og med en liten kanting langs ermer og åpning var på plass. Passe til en liten treåring…… der hvor det var mest slitt var det møysommelig lappet med stadig fler stoff……..tilsammen som en liten lappejakke, men det var ingen hull……. Det er kanskje unødvendig å si, men dette er min kjæreste eiendel i den nye stølen. Den henger på en henger og minner om andre tider. Jeg kan så altfor godt forestille meg den mammaen som med lite eller ingen penger har sydd og lappet denne jakken til sin lille sønn, fordi det skulle være helt og rent…..
    Ja, verden går videre og mye har forandret seg til det gode heldigvis. Men allikevel en tanke om verdier……
    Klem

    1. Så rørende historie, Nina. Tusen,tusen takk! Den fikk tårene mine til å sprette frem etterhvert som jeg leste nedover. Noe til ettertanke mens vi kjøper og kjøper som den største selvfølge, og mye av det vi kjøper er sydd av mennesker som lever i fattige og uverdige kår. Vi må få til en endring i deres utdannelse-og arbeidsvilkår slik at vi betaler mer og de får et anstendig liv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..