Hva er det med scones?

Jeg vet ikke hva det er, men jeg rett og slett elsker scones. Disse supergode bakepulverbollene som trolig har sin opprinnelse fra England eller Irland. De minner i alle fall meg om England og Afternoon Tea, noe jeg alltid bestiller når jeg er i London. Love it!

Jeg bakte disse til ettermiddagskaffen her om dagen. De er raske å bake, og når vi er så mye hjemme som nå, er det gøy å gjøre litt ekstra stas på hverdagen. Jeg brukte en oppskrift jeg ikke har prøvd før og de blei så sjukt gode. Oppskriften finner du HER.

Mannen spiste dem med stikkelsbærsyltetøy og brunost, mens jeg synes de smaker ekstra godt med lemoncurd eller bare som de er.

På vingene ingjen

I dag er det tid for meg å dra på jobb igjen. Permitteringen min blei inndratt og jeg er så glad og takknemlig for det, men fortsatt er de aller fleste av mine kollegaer permittert. Alle arbeidsdagene mine fremover er satt opp med telefonvakt, så hva jeg skal ut på er helt uvisst.

Nå er jeg virkelig spent på hva som venter meg der ute. Regjeringen ønsker å opprettholde noen samfunnskritiske ruter og noen må gjøre jobben. Det eneste verneutstyret vi har er såpe, vann og antibac. Det tror jeg skal gå helt fint ettersom vi ikke har noen form for servering lenger og dermed heller ikke så mye nærkontakt med eventuelt smittede passasjerer. Jeg tror heller ikke at flyene er så fulle, så gjestene våre har nok god plass til å spre seg ut på.

En annen utfordring tror jeg vil bli å få kjøpt seg mat siden det meste er stengt, men jeg har trua på at det skal gå fint.

Vaffeldagen

I dag, 25. mars, er det vaffelens dag og et godt påskudd til å spise vaffelhjerter. Hjertene kan være med og inspirere oss til gode tanker for hverandre og det som er fint.

Jeg har valgt å lage hakket sunnere vafler enn de tradisjonelle søte vi vanligvis spiser med brunost, eller rømme og syltetøy.

Ingrediensene i disse er blandt annet havregryn og grovt hvetemel og de både smaker godt og tar seg godt ut når de blir fylt. Jeg fikk dem ikke til å få en fin og brun stekeskorpe. Det hadde sett hakket mer fresht ut, men kanskje er det fordi jeg lot være å smøre vaffeljernet med smør mellom hver steking.

Det finnes mange oppskrifter på grove vafler om man googler, men jeg brukte denne fra Trines matblogg.

Ønsker deg en fin vaffeldag.

Ting jeg liker

Noe av det jeg liker når kvelden kommer er å legge meg i en oppredd seng, og da aller helst i knasende rent og velduftende sengetøy. Som jeg gleder meg til jeg igjen skal tørke mitt nyvaskede sengetøy på klessnoren ute i hagen.

Jeg tror at en oppreidd seng med dyne som er ristet opp og lagt klar til kroppen min gir meg hakket bedre søvn. I tillegg er det mer innbydende for meg enn sengetøy som ligger hulter til bulter i sengen. Ikke minst, å skifte sengetøy relativt ofte er deilig. Helst hver uke, og selvfølgelig å holde soverommet rent, støvfritt og ryddig.

For en god nattesøvn er det også så velgjørende å lufte godt slik at luften er fresh og frisk når du kryper til køys.

Magiske roser

En bukett helt vanligere roser blir forvandlet til de vakreste blomstene som nesten ikke ligner på roser lenger og det er veldig enkelt å få til. Mine var faktisk to uker gamle da jeg gjorde dette trikset, og det blir enda finere om rosene er helt nye.

Trikset er å fjerne bladene og brette ut de ytterste lagene av kronbladene slik at rosene blir ganske så voluminøse.

Her så jeg første gang dette trikset for å lage magiske roser.

Hvor mye trenger vi egentlig

Dette innlegget, som du er i ferd med å lese nå, skrev jeg i februar før koronaviruset tok oss. Jeg har hatt det liggende som en kladd uten å publisere det. Jeg velger å gjøre det i dag når verden plutselig er snudd på hodet.

Noen ganger ser jeg meg rundt på alt jeg har av klær, ting og tang og lurer på, hvor mye trenger jeg egentlig? Og jeg er ikke alene om å ha mye, altfor mye og mange har mer enn meg. Jeg har tross alt svart belte i å kvitte meg med ting jeg ikke trenger, men har likevel for mye.

Ta en titt i lintøyskapet. Hvor mye sengetøy ligger der som ikke brukes. Man trenger bare to skift. Ett på sengen og ett til å bytte med, og håndklær. Man trenger ikke så mange skift der heller.

Hvor mange vaser, telysholdere, blomsterpotter, duker, serviser og glass er stablet inn i skap og skuffer for sjelden å se dagens lys? Og så er det ting vi har arvet som har affeksjonsverdi, men som står stablet bort. Er det ikke da bedre å selge unna eller å gi bort slik at andre kan bli glade for tingene og ta dem i bruk?

Ofte tenker jeg på at vi i dag har et forbruk som mangler sidestykke og at det er forskjell på hva vi trenger og hva vi har lyst på. Containerskip etter containerskip drar ut på havet fra Kina og andre steder med ting vi skal kjøpe. Butikkene bugner i hele den vestlige verden og afrikanske land drukner i vårt søppel som fraktes dit. Ting vi ikke vil ha lenger fordi noe nytt er in og fancy nå.

Om vi tenker oss tilbake til 1970 og 1980-tallet så hadde vi det ganske godt den gangen også. Vi hadde ingen nød, klær på kroppen og mat på bordet, men et mye mindre forbruk og vi satte mer pris på det vi hadde anledning til å kjøpe.

Reising er en annen ting. Det er sydenturer, weekendturer, storbyturer, cruise, gutteturer, jenteturer, skireiser, yogareiser og hvem vet hva og jo lenger bort, jo bedre og flere ganger i året. Suksess i livet måles i hvor mye og hvor langt man har reist og hvor neste reise skal gå og er det store samtaletema i sosiale sammenkomster.

Jeg tenker at det er på tide å stoppe nå. Ikke stoppe helt opp, men redusere kraftig og sette mer pris på de nære verdiene. Samvær med hverandre, og det er stor forskjell på det vi trenger og det vi ønsker oss.

Jeg er klar over at det er økonomien og pengene som rår og at vi er avhengig av forbruk for å få det hele til å gå rundt, opprettholde arbeidsplasser osv., men var det ikke pengene som rådde da på 70- og 80-tallet også? Hva er det jeg ikke har forstått?