Merkelige dager på jobb

Dagene på jobb er så uvirkelige og helt annerledes enn jeg har vært med på før. Nesten hele utlandsavdelingen på OSL er nedstengt og veldig mye på innland også. De andre flyplassene i landet har også steng det meste unntatt en kiosk som er åpen.

Det er god plass ombord, selv om de få avgangene som går faktisk har flere passasjerer enn jeg ville trodd. Vi har alle våre grunner for å reise et sted, og passasjerene er preget av stundens alvor og de kommer ombord både med og uten munnbind.

Vi i crewet har ikke munnbind, men jeg føler meg trygg uten. Jeg holder avstand til passasjerene etter beste evne og vasker og spriter hendene mine ofte. Når de kommer ombord og når de går av, står jeg inni hjørnet her og har en meter eller halvannen mellom oss.

Mine kollegaer står i kjøkkenet bak, vi har ingen servering og luften renses visstnok ca 20 ganger i timen.

Her er jeg, klar til innsats. Noen av dere har kanskje sett min Instagram Story i dag fra tomme Værnes utenfor Trondheim.

Min største utfordring er mat å spise. Jeg bor på hotell ved flyplassen og der er det ingen dagligvarebutikker. På flyplassene er det aller meste stengt og maten som er å få kjøpt er i kiosker som Point og 7eleven. De har pølser, hvite baguetter, muffins og youghurt. Ja, og så masse sjokolade og snacks.

Jeg har vært ganske god, synes jeg selv, til å ta med mat hjemmefra for alle fire dagene. Masse ovnsbakte grønnsaker, fiskekaker, tomater, knekkebrød, spekeskinke, kokte egg og 2-3 store snackpaprika har jeg også fått plass til i bagen. Slike ting som tåler å ligge i bagen på dagen og i kjøleskapet på hotellrommet om natten.

Akkurat nå er jeg mest takknemlig av fortsatt å være i jobb og tenker på alle de fine kollegane mine som er permittert. Håper vi ses snart igjen alle sammen, både kollegaer og passasjerer.

Jeg flyr fortsatt

Jeg er så uendelig glad for at jeg fortsatt er ute på jobb og flyr mennesker og frakt dit de måtte ha behov for å dra i vårt langstrakte land. Jeg har også vært på GranCanaria og hentet hjem mennesker og sett på gleden da de endelig landet på norsk jord i trygge omgivelser hos sine kjente og kjære.

Norske myndigheter vil at det skal opprettholdes et minimum av flyruter innenlands, selv nå i denne unntakstilstanden vi befinner oss i, og jeg føler at jeg gjør en samfunnsinnsats.

Landet vårt er langstrakt og befolket over det hele og for veldig mange er fly nesten eneste alternativ for transport innen rimelighetens tid. Vi har ikke godt utbygd infrastruktur i hele landet vårt, slik som mange land i Europa, bortsett fra på Østlandet. Der er både tog og 4 felts motorvei et alternativ.

I dag tar jeg på meg uniformen min igjen og sammen med mine fantastiske kollegaer ønsker vi velkommen ombord.

På vingene ingjen

I dag er det tid for meg å dra på jobb igjen. Permitteringen min blei inndratt og jeg er så glad og takknemlig for det, men fortsatt er de aller fleste av mine kollegaer permittert. Alle arbeidsdagene mine fremover er satt opp med telefonvakt, så hva jeg skal ut på er helt uvisst.

Nå er jeg virkelig spent på hva som venter meg der ute. Regjeringen ønsker å opprettholde noen samfunnskritiske ruter og noen må gjøre jobben. Det eneste verneutstyret vi har er såpe, vann og antibac. Det tror jeg skal gå helt fint ettersom vi ikke har noen form for servering lenger og dermed heller ikke så mye nærkontakt med eventuelt smittede passasjerer. Jeg tror heller ikke at flyene er så fulle, så gjestene våre har nok god plass til å spre seg ut på.

En annen utfordring tror jeg vil bli å få kjøpt seg mat siden det meste er stengt, men jeg har trua på at det skal gå fint.

Jeg elsker jobben min

Altså, jeg elsker livsstilen og alt det jobben gir meg kanskje mer enn det selve jobben ombod i flyet gjør etter mer enn 32 år i bransjen. Ja, jobben oppleves like mye som en livsstil. Den har tatt meg med til mange byer og steder jeg helt sikkert aldri ville ha opplevd uten den og jeg kjenner meg både rik og heldig.

Som i går da jeg var i fargerike Kristiansund. Jeg har vært her mange mange ganger og jeg kjøper alltid med meg hjem klippfisk herfra . Sentrum av byen byr på bygninger i alle mulige farger. I tillegg til dette finnes bygninger i flere andre farger også som rosa, hvitt, beige, gult, oransje osv.

Og over vannet gløder andre deler av byen i kveldssolen. Er det ikke fint? Dette er litt av utsikten fra holtellvinduet mitt.

Vil du se flere innlegg fra jobben min finner du dem under kategori jobb i menyen.

Bowl to go

Jeg har fått skikkelig crush på denne vegetarbowlen fra Espresso House og har vært ute i Trondheim i dag for å kjøpe en til å ta med i bagen på jobb, eller kanskje spise før jeg drar fra hotellet.

Det er surt utendørs i dag. Gråvær med vind og slaps i luften, men jeg er kjempeglad jeg kom meg hjem fra Gran Canaria i går og ikke blei værfast i sandstormen. Jeg tror vi var nest siste flyet som dro derfra i 15.20-tiden.

Det blir ikke fastelavnsboller på meg i dag, men jeg håper du har en magisk fin søndag med boller og det som hører til.

Digg in!

Tidenes gladmelding

Vet du, jeg fikk tidenes beste e-post her om dagen. Smilet gikk fra øre til øre og det rant gledestårer fra øynene og nedover kinnene mine. Jeg går mot vår og sommer med et lysere sinn og mer glede innabords.

Helt utav det blå, og så uventet, så fikk jeg en e-post hvor jeg leste at det var oppstått en mulighet for at jeg kunne få tilbake mitt faste arbeidssystem med 4 dager på jobb og 5 dager fri fra 9.mars og jeg måtte svare asap om jeg var interessert. Det tok meg 0,5 sekund å svare ja takk, veldig gjerne. Jeg stod øverst på ansinitetlisten og først i køen.

Jeg trenger ikke betenkningstid. Jeg får tilbake livet mitt, barnebarna gleder seg til å bli med på hytta i sommer, jeg kan planlegge ting sammen med kollegaer som har samme fridager og jeg kan bestille billetter. Kort sagt, jeg vet når jeg skal på jobb og når jeg har fri fremover.

Her kan du lese om hvordan det er frem til 9.mars.