Min levemåte

Jeg prøver å leve livet mitt på best mulig måte for meg utifra de forutsetningene jeg har og som jeg kan gjøre noe med og bestemmer over. Det jeg ikke kan gjøre noe med, prøver jeg å skyve unna. Jeg klarer det ikke til enhver tid. Ja ganske så ofte faller jeg utfor på forskjellige områder, men når jeg klarer å holde fokus, gir det meg mye større livsglede og en kropp som jeg kjenner er frisk og velfungerende. Både fysisk og psykisk.

Jeg leste en artikkel i KK på nett i dag om Maria Borelius som følte seg oppblåst og stinn i mage og tarm før hun la om kostholdet sitt og fikk et nytt liv. Det gjorde jeg også for snart 9 år siden, la om kostholdet mitt. Jeg begynte også å undre meg over, og se glede i, de små fine og magiske tingene i hverdagen. De små tingene som gjør en stor forskjell når jeg virkelig ser dem og setter pris på dem.

Maria Borelius har satt ord på hva som gjør livet godt for henne og vi er i samme båt, hun og jeg. I alle fall de aller fleste dagene da jeg holder fokus.

Zimmer Stunde

Har du hørt uttrykket, eller tiden Zimmer Stunde? Zimmer Stunde et en helt nødvendig ting når man er flere samlet i samme hytte, bolig, hotell ol. gjennom flere dager. Det kan være ekstra aktuelt denne sommeren når alle skal feriere i Norge og gjerne bo tett sammen med storfamilien, venner eller andre. Da er det helt innafor å ta seg en Zimmer Stunde.

Jeg hørte om dette fra min venninne da vi var flere voksne damer sammen på hyttetur. Når man bor tett sammen over flere dager er det fint å kunne ta seg en time på rommet i fred og ro og uten at det føles beklemt, for fleste av oss trenger vel en sosial time out i løpet av dagen.

Påsken er snart over for denne gang

Påsken, en helt uvanlig påske, går mot slutten og jeg kjenner at jeg begynner å bli bittelitt lei og gleder meg til hverdager igjen. Hverdager, de er jo ikke helt i balanse de heller, men dog. Det ser ut som vi gradvis er på vei der fremme et sted i alle fall.

Jeg skulle ønske påsken hadde hatt litt bedre vær å tilby for å nyte livet ute, fått samlet noen solstråler i solveggen, men det har vært bitende kald vind fra nord, litt sol i ny og ne og noen regn- og sluddbyger.

I morgen starter hverdagen med jobb igjen og jeg kjenner på takknemlighet for at jeg fortsatt har en jobb, og så gleder jeg meg til hytteforbudet oppheves. Jeg føler på en dragning mot hytta og Sørlandet nå og mot en helt vanlig hverdag uten restriksjoner, men en hverdag, som vi har kjent den, kan vi nok se langt etter de nærmeste månedene.

Hva gleder du deg til fremover?

Hvor mye trenger vi egentlig

Dette innlegget, som du er i ferd med å lese nå, skrev jeg i februar før koronaviruset tok oss. Jeg har hatt det liggende som en kladd uten å publisere det. Jeg velger å gjøre det i dag når verden plutselig er snudd på hodet.

Noen ganger ser jeg meg rundt på alt jeg har av klær, ting og tang og lurer på, hvor mye trenger jeg egentlig? Og jeg er ikke alene om å ha mye, altfor mye og mange har mer enn meg. Jeg har tross alt svart belte i å kvitte meg med ting jeg ikke trenger, men har likevel for mye.

Ta en titt i lintøyskapet. Hvor mye sengetøy ligger der som ikke brukes. Man trenger bare to skift. Ett på sengen og ett til å bytte med, og håndklær. Man trenger ikke så mange skift der heller.

Hvor mange vaser, telysholdere, blomsterpotter, duker, serviser og glass er stablet inn i skap og skuffer for sjelden å se dagens lys? Og så er det ting vi har arvet som har affeksjonsverdi, men som står stablet bort. Er det ikke da bedre å selge unna eller å gi bort slik at andre kan bli glade for tingene og ta dem i bruk?

Ofte tenker jeg på at vi i dag har et forbruk som mangler sidestykke og at det er forskjell på hva vi trenger og hva vi har lyst på. Containerskip etter containerskip drar ut på havet fra Kina og andre steder med ting vi skal kjøpe. Butikkene bugner i hele den vestlige verden og afrikanske land drukner i vårt søppel som fraktes dit. Ting vi ikke vil ha lenger fordi noe nytt er in og fancy nå.

Om vi tenker oss tilbake til 1970 og 1980-tallet så hadde vi det ganske godt den gangen også. Vi hadde ingen nød, klær på kroppen og mat på bordet, men et mye mindre forbruk og vi satte mer pris på det vi hadde anledning til å kjøpe.

Reising er en annen ting. Det er sydenturer, weekendturer, storbyturer, cruise, gutteturer, jenteturer, skireiser, yogareiser og hvem vet hva og jo lenger bort, jo bedre og flere ganger i året. Suksess i livet måles i hvor mye og hvor langt man har reist og hvor neste reise skal gå og er det store samtaletema i sosiale sammenkomster.

Jeg tenker at det er på tide å stoppe nå. Ikke stoppe helt opp, men redusere kraftig og sette mer pris på de nære verdiene. Samvær med hverandre, og det er stor forskjell på det vi trenger og det vi ønsker oss.

Jeg er klar over at det er økonomien og pengene som rår og at vi er avhengig av forbruk for å få det hele til å gå rundt, opprettholde arbeidsplasser osv., men var det ikke pengene som rådde da på 70- og 80-tallet også? Hva er det jeg ikke har forstått?

Gatekunst i koronaens tid

Gatekunst i koronaens tid er en liten gledesspreder i alvoret. I alle fall når gatekunstneren Pøbel har gjort en så god jobb som dette kunstverket noen hundre meter fra der jeg bor. Både kunstneren og modellene er venner av min datter og da er det litt ekstra stas.

Skikkelig kult på kveldstid da det blir farget gult av gatelysene.

Jeg håper dette bildet får stå her i lang tid og minne oss på hvor sårbare vi er og å ta bedre vare på den fine kloden vi lever på.

Jeg håper du har en finfin fredag der du er.

Senk skuldrene om det er mulig

Livet er litt rart akkurat nå, og uforutsigbart. Ingen av oss vet hva som venter på andre siden når dette er over, for det går over. Jeg venter på permitteringsvarsel og regner med å tilbringe uker hjemme, og jeg er ikke alene. Jeg prøver å senke skuldrene, følge de rådene som er gitt av myndighetene, for de kan mer enn meg, og så får ettertiden vise om rådene var gode eller ei.

Det virker tullete å fortsette og publisere mine enkle og trivielle innlegg her på bloggen når vi alle står i en så vanskelig situasjon, men jeg gjør det likevel. Jeg håper jeg kan gi deg et lite pusterom i disse dager, litt inspirasjon og noen gode vibber. Jeg skal i alle fall gjøre så godt jeg kan og håper du henger med meg her.

Nyt dagen, stillheten og følg myndighetens råd.

Hei mandag

Mandag og en helt ny ubrukt uke til å fylle med det du vil. Brett opp ermene og sett like godt i gang med en gang.

Jeg prøver å sette pris på de små tingene som kommer min vei og inspireres av sitatet som sier noe som dette;

Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg at de mest verdifulle tingene er de som er gratis.

Hva inspirerer deg og hvor henter du inspirasjonen din?