Hvor mye trenger vi egentlig

Dette innlegget, som du er i ferd med å lese nå, skrev jeg i februar før koronaviruset tok oss. Jeg har hatt det liggende som en kladd uten å publisere det. Jeg velger å gjøre det i dag når verden plutselig er snudd på hodet.

Noen ganger ser jeg meg rundt på alt jeg har av klær, ting og tang og lurer på, hvor mye trenger jeg egentlig? Og jeg er ikke alene om å ha mye, altfor mye og mange har mer enn meg. Jeg har tross alt svart belte i å kvitte meg med ting jeg ikke trenger, men har likevel for mye.

Ta en titt i lintøyskapet. Hvor mye sengetøy ligger der som ikke brukes. Man trenger bare to skift. Ett på sengen og ett til å bytte med, og håndklær. Man trenger ikke så mange skift der heller.

Hvor mange vaser, telysholdere, blomsterpotter, duker, serviser og glass er stablet inn i skap og skuffer for sjelden å se dagens lys? Og så er det ting vi har arvet som har affeksjonsverdi, men som står stablet bort. Er det ikke da bedre å selge unna eller å gi bort slik at andre kan bli glade for tingene og ta dem i bruk?

Ofte tenker jeg på at vi i dag har et forbruk som mangler sidestykke og at det er forskjell på hva vi trenger og hva vi har lyst på. Containerskip etter containerskip drar ut på havet fra Kina og andre steder med ting vi skal kjøpe. Butikkene bugner i hele den vestlige verden og afrikanske land drukner i vårt søppel som fraktes dit. Ting vi ikke vil ha lenger fordi noe nytt er in og fancy nå.

Om vi tenker oss tilbake til 1970 og 1980-tallet så hadde vi det ganske godt den gangen også. Vi hadde ingen nød, klær på kroppen og mat på bordet, men et mye mindre forbruk og vi satte mer pris på det vi hadde anledning til å kjøpe.

Reising er en annen ting. Det er sydenturer, weekendturer, storbyturer, cruise, gutteturer, jenteturer, skireiser, yogareiser og hvem vet hva og jo lenger bort, jo bedre og flere ganger i året. Suksess i livet måles i hvor mye og hvor langt man har reist og hvor neste reise skal gå og er det store samtaletema i sosiale sammenkomster.

Jeg tenker at det er på tide å stoppe nå. Ikke stoppe helt opp, men redusere kraftig og sette mer pris på de nære verdiene. Samvær med hverandre, og det er stor forskjell på det vi trenger og det vi ønsker oss.

Jeg er klar over at det er økonomien og pengene som rår og at vi er avhengig av forbruk for å få det hele til å gå rundt, opprettholde arbeidsplasser osv., men var det ikke pengene som rådde da på 70- og 80-tallet også? Hva er det jeg ikke har forstått?

Gatekunst i koronaens tid

Gatekunst i koronaens tid er en liten gledesspreder i alvoret. I alle fall når gatekunstneren Pøbel har gjort en så god jobb som dette kunstverket noen hundre meter fra der jeg bor. Både kunstneren og modellene er venner av min datter og da er det litt ekstra stas.

Skikkelig kult på kveldstid da det blir farget gult av gatelysene.

Jeg håper dette bildet får stå her i lang tid og minne oss på hvor sårbare vi er og å ta bedre vare på den fine kloden vi lever på.

Jeg håper du har en finfin fredag der du er.

Senk skuldrene om det er mulig

Livet er litt rart akkurat nå, og uforutsigbart. Ingen av oss vet hva som venter på andre siden når dette er over, for det går over. Jeg venter på permitteringsvarsel og regner med å tilbringe uker hjemme, og jeg er ikke alene. Jeg prøver å senke skuldrene, følge de rådene som er gitt av myndighetene, for de kan mer enn meg, og så får ettertiden vise om rådene var gode eller ei.

Det virker tullete å fortsette og publisere mine enkle og trivielle innlegg her på bloggen når vi alle står i en så vanskelig situasjon, men jeg gjør det likevel. Jeg håper jeg kan gi deg et lite pusterom i disse dager, litt inspirasjon og noen gode vibber. Jeg skal i alle fall gjøre så godt jeg kan og håper du henger med meg her.

Nyt dagen, stillheten og følg myndighetens råd.

Hei mandag

Mandag og en helt ny ubrukt uke til å fylle med det du vil. Brett opp ermene og sett like godt i gang med en gang.

Jeg prøver å sette pris på de små tingene som kommer min vei og inspireres av sitatet som sier noe som dette;

Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg at de mest verdifulle tingene er de som er gratis.

Hva inspirerer deg og hvor henter du inspirasjonen din?

Hei februar

Håper alle dere fine har en deilig og magisk lørdag. Første februar og en helt ny måned på veien mot lysere dager og lune kvelder.

Min lørdag er så fin. Jeg er på hyttetur med meg selv, strikketøy, radio, fyr i ovnen og cosmopolitan i glasset. Etter at jeg begynte å se Sex and the City enda en gang, er denne drinken kommet frem i lyset igjen.

Jeg har vært på farten siden torsdag da jeg dro til min søster for å hjelpe til med selskapet som skulle holdes på hennes store dag i går. Jeg har vært hos henne i to netter før jeg kjørte til hytta i dag, og vi har hatt det så koselig. Litt jobb, mye kos, latter, gode samtaler og super fest i går.

Å sitte ned med beina på bordet og strikketøy på pinnene og lytte til radio, den følelsen er undervurdert. Akkurat nå føles det så fint.

Dagens mantra

Start dagen med å se deg i speilet og snakk pent til deg selv. Gode tanker og inspirasjon er smittsomt og kan enkelt overføres til andre. Si noe pent i dag til dem du omgir deg med, enten det er familie, arbeidskollegaer eller de du står ved siden av i kassen på butikken, eller kanskje sitter ved siden av på bussen. En enkel, fin og omtenksom kommentar kan bety så mye for andre og deg selv.