Det er min dag

Det er min dag i dag og ikke til å tro at 3.oktober er her igjen og jeg blir 58 år. Hjelpes, hva skjedde?

Dagene, ukene, månedene og årene forsvinner i et forrykende tempo og karusellen sviver fortere og fortere for hvert år og jeg klarer knapt å henge med lenger. Jeg holder meg fast og vil ikke bli slengt av. Ikke enda i alle fall og helst ikke på en god stund.

Jeg har reist til Wien og skal feire dagen med datteren min i kveld og vi skal ha hele helgen sammen.

Oktober, du er velkommen

Oktober, du er litt min måned. Ikke bare fordi jeg har fødselsdag om et par dager, men også fordi du kler naturen i et vell av nydelige farger. Et helt unikt fargespill.

Jeg går rundt med et stort smil om munnen på denne tiden og er fylt med innvendig glede over å få oppleve dette årlige magiske fargespillet.

Bakken dekkes med bladkonfetti som en siste hilsen og avslutning før vinteten setter sitt preg.

Jeg er kommet meg til Tromsø, og om jeg sa i går, så er høsten her nord kommet lenger enn på Jæren hvor det fortsatt er grønt.

Har du lyst å se fra mine tidligere turer til Tromsø finner du et HER eller du kan skrive Tromsø i søkefeltet under Meny for flere.

Håper du får verdens beste oktober.

Regningen forfaller

Jeg har en regning som ligger til forfall. Regningen for bloggen. Jeg betaler WordPress og Domeneshop for å få tilgang til å bruke deres tjenester og lagringsplass, men skal jeg betale for ett år til?

Hvert år på denne tiden går jeg i tenkeboksen og lurer på om jeg skal fortsette å dele biter av livet mitt på bloggen enda ett år. I januar 2020 blir det 10 år siden jeg publiserte mitt første innlegg på den gamle jeg la ned for noen år siden. Bloggen og jeg er på et vis vokst sammen og den er min sjelevenn og hobby. Jeg elsker å finne små ting jeg kan dele med deg og som jeg håper du setter pris på.

Mest sannsynlig betaler jeg, for jeg tror savnet vil bli for stort om båndet mellom bloggen, meg og deg kuttes over med et enkelt tastetrykk i nettbanken. Ikke minst vil jeg savne deg som besøker meg her, dag etter dag, måned etter måned og år etter år. Jeg blir så rørt og takknemlig for at du stikker innom. Tusen, tusen takk!

Og du, kom gjerne med tips og innspill om du kommer på noe du vil jeg skal lage innlegg om😄

Sommeren på hell

Sommeren er ubønnhørlig på hell selv om det er noen flotte dager nå, for september begynner å øynes der fremme. Det føles litt vemodig og jeg vil prøve og finne noen gode ting som gjør overgangen ekstra fin og enkel.

  • Jeg vil kle meg i lyse klær så lenge som mulig
  • Jeg vil finne en moden kornåker. De er så uendelig fine og fredfulle å se på
  • Jeg vil gå med skjørt, bare legger og ullgenser
  • Jeg vil drikke kaffe utendørs på kafé
  • Jeg vil plukke de siste blomstene i hagen
  • Jeg vil dra til stranden og gå barbeint i sanden
  • Jeg vil spise lunchen min ute i det fri sittende i gresset
  • Jeg vil sette fine kvister med høstblad i vasen
  • Jeg vil plukke bjørnebær

Lukten av sjasmin

Lukten av blomstrende sjasmin. Er ikke det lukten av sommer så vet ikke jeg. Sammen med lukten av nyslått gress så må det være noe av den beste sommerfeelingen for meg. Altså ikke av nyslått plen, men lukten av gress som er slått og ligger til tørk. Magisk!

Jeg kjenner at lysten på sommerferie begynner å sige på, og jeg drømmer om dager uten å se en eneste flyplass, et fly eller mennesker som haster avgårde for å nå avgangen sin. Jeg kan se ferien min der borte, om et par ukers tid. Det skal bli godt.

En helg i balanse

Det er helg igjen og bruk den gjerne til å være litt ekstra god med deg selv. Er du god med deg selv og i balanse, drypper det gjerne litt godhet på omgivelsene dine også.

Se etter de små fine tingene i hverdagen som gir deg glede og litt magi. Jeg kjenner på litt ekstra godfølelse av å se på disse flotte rosene som er på hell. De er så uendelig fine selv i sin siste fase og når noen av kronbladene faller til bordet, ja da er det også magisk fint og jeg lar dem gjerne ligge litt før jeg plukker dem bort.

Løft blikket og vær bevisst på å holde øynene åpne for å oppdage fine små ting rundt deg. Vi har en tendens til å haste avgårde fra sted til sted og ikke se alt det vakre som gjør livet til det det egentlig er, fint og magisk.

Med alderen kommer også følelsen av takknemlighet. I alle fall for meg. Jeg opplever en mye større grad av takknemlighet etter som årene går og ikke lenger tar noe som en selvfølge.

Jeg ønsker deg en deilig helg, og jeg håper du finner litt magi om du åpner øynene og ser etter de små fine tingene i både mennesker og natur.