Sommerens «bucket list»

I begynnelsen av sommeren har jeg gjerne noen drømmer og forventninger om hvordan den ultimate sommeren skal være og ting jeg har lyst å gjøre. I sommer skal jeg ikke ha ferie før i midten av august, så allerede der er det noen begrensninger. Nemlig tid og anledning.

  • Binde blomsterkranser til barnebarna
  • Sove en natt ute i utestuen med barnebarna
  • Spise mye iskrem
  • Drikke bobler
  • Dra en liten tur til Danmark
  • Besøke datteren min i Wien igjen
  • Male stueveggene på hytta gråbeige
  • Invitere gjester på bacalao i utestuen
  • Dra på en konsert eller sommerrevy
  • Plukke blåbær
  • Dra på picnic med deilig mat og drikke, teppe og duk
  • Plukke sopp
  • Båttur med lunch på en holme
  • Strandhogg for å se solen gå ned i sjøen
  • Morgen- og kveldsbad på stranden
  • Sette ut krabbeteina og koke krabbe utendørs
  • Fiske fra båten og faktisk få fisk på kroken
  • Besøke Tvedestrand og Risør
  • Lese en roman som jeg ikke klarer legge fra meg

Noe å huske på i tiden fremover

 

  Vi skal ikkje sova bort sumarnatta

 

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

ho er for ljos til det.

Då skal vi vandra i saman ute,

under dei lauvtunge tre.

 

Då skal vi vandra i saman ute,

der blomar i graset står.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,

som kruser med dogg vårt hår.

 

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen

og grashoppespelet i eng,

men vandra i lag under bleikblå himlen

til fuglane lyfter veng.

 

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,

med vinden og kvite sky,

og vita at vi skal vera i saman

like til morgongry.

 

Aslaug L. Lygre & Geirr Tveitt

Bruk alle sansene dine

Bruk alle sansene dine denne helgen til å suge inn inntrykkene fra naturen. Det er så fint. Morgenene er lyse og det er kveldene også, og naturen blir grønnere og grønnere for hver dag. Fuglene er aktive og synger helt nydelig for tiden. De gjør insektene også, ikke synger, men surrer. Det er balsam for sjelen.Ta deg tid til noen stille minutter for deg selv og hvil øynene på vårblomster som vibrerer i brisen, bien som flyr fra blomst til blomst og strå som vaier i vinden. Legg deg på ryggen og se på skyer som svever forbi og tenk gode tanker. Har du klar himmel på kvelden, så dra til et sted uten lysforurensning bare for å se på stjernehimmelen. Det er magisk.

Nå meldes det om veldig mye regn her hos meg i kveld, men det må jo også til for å få alt til å vokse og gro og for at vi skal kunne nyte.

Fem ting jeg ser frem til

Akkurat nå er det fem ting jeg virkelig ser frem til, og jeg lar meg lett glede når jeg er ute, himmelen er blå og solen skinner. Når temperaturen i tillegg er som en middels sommerdag, ja da har vi det fint.

– Jeg gleder meg til Malin skal flytte til Wien. Det blir så spennende, både med at hun skal bo der og den nye jobben. I tillegg må jo jeg reise dit for å besøke henne når hun er kommet på plass. Wien er en uendelig vakker by. I alle fall sentrum av byen, for der jeg har vært et par ganger tidligere.

– Jeg gleder meg til snøen forsvinner på Sørlandet slik at vi kan klargjøre utestuen og åpne hytta for sesongen. Sette på plass utemøblene igjen, fyre i utepeisen og bare være der litt.

– Jeg gleder meg til å plante ut georginene og se dem vokse og blomstre. De spirer og vokser så fint i pottene nå.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb i kjole/skjørt og pumps igjen. Så mye enklere alt er når støvletter, skoletter, ull og yttertøy kan legges bort.

– Jeg gleder meg til 17.mai av alle ting, og håper den dagen blir en fin en i år med solskinn og god temperatur. Vi skal feire dagen her hjemme og jeg skal ha på meg bunaden. Det er flere år siden sist jeg brukte den og jeg tror den passer fortsatt.

Har du noe du ser frem til fremover?

Jeg, en pårørende

Det er en skikkelig vanskelig oppgave å være pårørende. Det er ikke ofte jeg deler så mye helt privat her på bloggen, ja, personlig, men ikke privat. Det skal jeg gjøre i dette innlegget.

Min mann fikk en veldig alvorlig kreftdiagnose for 12-13 år siden og fikk estimert 2-5 år igjen å leve, men etter en eksperimentell behandling lever han fortsatt og er kreftfri.

Ja, han er kreftfri og det er en stor seier i seg selv, men. Ja, her kommer et stort MEN. Så kom alle senskadene etter cellegiften, som ikke bare tok livet av kreftcellene, men også ødela mange andre ting.

Han har nesten ikke en eneste dag hvor han ikke har vondt et sted og det varierer fra dag til dag. Det hjelper heller ikke akkurat at alderen stiger og våre særegenheter vokser i takt med dem. Både hans og mine. Skikkelig hodepine, verk i kjeve og tenner, sviende øyne, problem med mage og tarm, plutselige smerter i ledd og muskulatur, ødelagte nervebaner, ja, alle mulige varianter. Og smertene er helt uforutsigbare. De dukker bare plutselig opp uten varsel.

Jeg kan stå i dusjen og min mann kommer fornøyd inn og sier, “vi drar etter frokost“. Når jeg en halvtime etterpå kommer inn på kjøkkenet sitter han med kaffen og er plutselig helt slått ut og orker ikke og vi må avlyse, eller jeg dra alene. Å planlegge noe som helst er nesten umulig.

Jeg synes det er skikkelig vanskelig å være pårørende. Det er vanskelig for venner å invitere oss, for plutselig kommer vi ikke, eller jeg kommer alene. Vi kan heller ikke bestille konsertbilletter, reiser ol, eller avtale aktiviteter med venner og familie. Jeg har ikke tall på hvor mange flyturer, hotellrom, selskaper, middager og billetter vi har kansellert. Nå har vi sluttet å kjøpe billetter på forhånd.

Det er vanskelig å forstå, også for meg av og til, at det er mulig for ham å klippe plenen, vaske bilen og gjøre andre ting i hjemmet. Han ser jo frisk og fin ut for omgivelsene, men saken er at han må gjøre tingene i eget tempo og når kroppen tillater det.

Det er vanskelig og utfordrende for meg, for dette påvirker meg og min hverdag i så til de grader. Det er ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt. Jeg gjør så godt jeg kan og prøver å fokusere på de små og enkle gledene og å være takknemlig. Det meste av tiden går det fint, men noen ganger blir jeg bare så lei og må virkelig grave dypt. Etter alle disse årene har jeg jo fått en del erfaring og vet at stien går videre, men troen på, og håpet om, at livet før kreften skal komme tilbake er der ikke lenger. Dette er nå mitt liv.

Tusen, tusen takk

Håper dere alle har en super påske. Det ser ut som solen skinner og varmer de fleste steder disse fine og velfortjente fridagene. På sosiale medier er det ene smilet større enn det andre både til fjells, ved sjøen og i byen.

Min arbeidsperiode går mot slutten og i morgen har jeg også fri, og det i ganske mange dager og jeg er glad. Ikke bare fordi jeg skal ha mange fridager, men også på grunn av deg.

Tusen, tusen takk for at du besøker meg her på bloggen. Uten deg hadde ikke dette vært noe gøy. Du er min inspirasjon og min glede. Og du, ikke la deg lure i dag da.😉

Fortsatt god påske!