Change of plans

Jeg har fått besøk av barnebarna som har vært på overnatting. Den opprinnelige planen var å dra på hytta, men med 17 grader her hjemme fristet ikke Sørlandet med 6 grader og frisk bris fra nordøst.Disse to gullklumpene mine er så greie og fine å ha på besøk. I går spiste vi stekt laks, wokkede grønnsaker og paprika-og chiligelé til middag. Jeg blei så glad og overrasket, for de spiste så mye. Paprika, romanesco, fennikel, sukkererter og squash blei spist av hjertens lyst sammen med laksen. Det varmer mormors hjerte.Når kvelden kommer er de heller ikke vanskelige å få i seng. De legger seg i dobbeltsengen på gjesterommet, jeg lukker døren og sier “god natt“, og så ses vi ikke før 06.30 neste morgen.

Håper din lørdag også er fin.

Fem ting jeg ser frem til

Akkurat nå er det fem ting jeg virkelig ser frem til, og jeg lar meg lett glede når jeg er ute, himmelen er blå og solen skinner. Når temperaturen i tillegg er som en middels sommerdag, ja da har vi det fint.

– Jeg gleder meg til Malin skal flytte til Wien. Det blir så spennende, både med at hun skal bo der og den nye jobben. I tillegg må jo jeg reise dit for å besøke henne når hun er kommet på plass. Wien er en uendelig vakker by. I alle fall sentrum av byen, for der jeg har vært et par ganger tidligere.

– Jeg gleder meg til snøen forsvinner på Sørlandet slik at vi kan klargjøre utestuen og åpne hytta for sesongen. Sette på plass utemøblene igjen, fyre i utepeisen og bare være der litt.

– Jeg gleder meg til å plante ut georginene og se dem vokse og blomstre. De spirer og vokser så fint i pottene nå.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb i kjole/skjørt og pumps igjen. Så mye enklere alt er når støvletter, skoletter, ull og yttertøy kan legges bort.

– Jeg gleder meg til 17.mai av alle ting, og håper den dagen blir en fin en i år med solskinn og god temperatur. Vi skal feire dagen her hjemme og jeg skal ha på meg bunaden. Det er flere år siden sist jeg brukte den og jeg tror den passer fortsatt.

Har du noe du ser frem til fremover?

Gul som solen

Jeg starter gjerne min dag med en enkel og solgul omelett. En sunn og god start som gjør hele dagen bedre. Står du opp bittelitt før du egentlig trenger på morgenen, har du tid til å lage denne. Stiller du klokken enda et kvarter tidligere, har du kanskje tid til å nyte både omeletten og en deilig nytraktet kaffekopp før du haster ut døren.Jeg pisker bare sammen to egg og litt salt, heller det i pannen og legger på lokket. Når omeletten er mer eller mindre stivnet legger jeg på fyllet jeg ønsker. Denne har fått brie og avocado.Da er det bare å sette seg ned, nyte herligheten og tenke gode tanker for dagen.

Vår i vinduskarmen

Det er så fint å gå ned i kjelleren og kjenne litt på vårstemningen i vinduskarmen. Der spirer og gror det og det gjør meg så glad. Jeg lar meg så lett begeistre når jeg ser de små skuddene som kommer opp fra jorden og som blir til små nydelige blomster.

I høst, litt for sent egentlig, tok jeg inn en stor og to små rosa margaritter på stamme. To av dem har overlevd og nå er de så friske og fine der de står i sin nyutsprungne grønne prakt. Håper bare de gir meg en fin blomstring i sommer. Margaritter er en av mine mange favoritter. De blomstrer hele sommeren, krever ikke så mye og tåler ganske godt både regn og vind som vi har en del av.Jeg har arvet disse begoniaknollene fra min far, så de har affeksjonsverdi. Se så fint de spirer. De fra far er røde og så har jeg noen gule og oransje som jeg har kjøpt. De tåler også vårt fuktige klima ganske godt og blomstrer hele sommeren.Georgineknollene jeg satte i jord for et par uker siden har også begynt å spire. Jeg kjøpte flere typer, men har holdt meg til hvitt og rosafarger. Som jeg gleder meg til det blir tid for å plante dem ut. Disse skal være på hytta på Sørlandet. Her hjemme har vi altfor mange snegler som spiser dem opp.

Jeg, en pårørende

Det er en skikkelig vanskelig oppgave å være pårørende. Det er ikke ofte jeg deler så mye helt privat her på bloggen, ja, personlig, men ikke privat. Det skal jeg gjøre i dette innlegget.

Min mann fikk en veldig alvorlig kreftdiagnose for 12-13 år siden og fikk estimert 2-5 år igjen å leve, men etter en eksperimentell behandling lever han fortsatt og er kreftfri.

Ja, han er kreftfri og det er en stor seier i seg selv, men. Ja, her kommer et stort MEN. Så kom alle senskadene etter cellegiften, som ikke bare tok livet av kreftcellene, men også ødela mange andre ting.

Han har nesten ikke en eneste dag hvor han ikke har vondt et sted og det varierer fra dag til dag. Det hjelper heller ikke akkurat at alderen stiger og våre særegenheter vokser i takt med dem. Både hans og mine. Skikkelig hodepine, verk i kjeve og tenner, sviende øyne, problem med mage og tarm, plutselige smerter i ledd og muskulatur, ødelagte nervebaner, ja, alle mulige varianter. Og smertene er helt uforutsigbare. De dukker bare plutselig opp uten varsel.

Jeg kan stå i dusjen og min mann kommer fornøyd inn og sier, “vi drar etter frokost“. Når jeg en halvtime etterpå kommer inn på kjøkkenet sitter han med kaffen og er plutselig helt slått ut og orker ikke og vi må avlyse, eller jeg dra alene. Å planlegge noe som helst er nesten umulig.

Jeg synes det er skikkelig vanskelig å være pårørende. Det er vanskelig for venner å invitere oss, for plutselig kommer vi ikke, eller jeg kommer alene. Vi kan heller ikke bestille konsertbilletter, reiser ol, eller avtale aktiviteter med venner og familie. Jeg har ikke tall på hvor mange flyturer, hotellrom, selskaper, middager og billetter vi har kansellert. Nå har vi sluttet å kjøpe billetter på forhånd.

Det er vanskelig å forstå, også for meg av og til, at det er mulig for ham å klippe plenen, vaske bilen og gjøre andre ting i hjemmet. Han ser jo frisk og fin ut for omgivelsene, men saken er at han må gjøre tingene i eget tempo og når kroppen tillater det.

Det er vanskelig og utfordrende for meg, for dette påvirker meg og min hverdag i så til de grader. Det er ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt. Jeg gjør så godt jeg kan og prøver å fokusere på de små og enkle gledene og å være takknemlig. Det meste av tiden går det fint, men noen ganger blir jeg bare så lei og må virkelig grave dypt. Etter alle disse årene har jeg jo fått en del erfaring og vet at stien går videre, men troen på, og håpet om, at livet før kreften skal komme tilbake er der ikke lenger. Dette er nå mitt liv.

Litt vår i luften

Så utrolig deilig å spasere til butikken i dag uten å kle meg inn i tykke klær og sko. Det er faktisk bittelitt vår i luften. Naboen vasket bilen sin og vi fikk en liten prat. Så digg når det begynner å bli utevær igjen.Jeg forlot snøen på Sørlandet i går for å dra hjem til et selskap i går kveld. Håper snøen forsvinner i løpet av de neste dagene så våren kan starte der også.

Håper du har en super lørdag.

Lun ananas

Ananas er skikkelig i vinden for tiden og det skjønner jeg jo godt. Den er så frisk og god, og kul å se på er den også. Ananas er nesten litt synonymt med sommer, sol og strandliv på litt varmere breddegrader enn hos oss.

Jeg har laget en sunn, enkel og digg dessert som kan spises med verdens beste samvittighet. Kjøp ananas som er moden og ikke for grønn. Den skal være søt og deilig. Skjær en ca 2 cm tykk skive og ta ut den litt harde kjernen i midten. Stek skiven i panna i litt godt smør til den blir lun og får bittelitt farge. Fyll hullet med cottage cheese, yoghurt naturell, hakkede valnøtter og granateple. Yummi!